Meglingsvarianter

Megling er utøvd til alle tider og på mange forskjellige måter. Ingen har monopol på ”den riktige måten” å megle på. Men vi ønsker likevel å bekrive ulike meglingsvarianter, samt hvor våre megleres forståelse av megling atskiller seg.

Forliksrådsmegling

I Norge har vi i over 150 år hatt megling i forliksråd før en sak ble brakt inn for det vanlige domstolsapparatet. Fra 01.01.08 skal alle saker med tvistesum under kr 125.000 først behandles i forliksrådet.

I forliksrådet sitter kun legmenn, ikke jurister. Til tross for dette er forliksrådet å forstå som en domstol. Forliksrådsmennene kan derfor avsi dom i saken, etter at megling forgjeves er prøvd.

Det er ikke forenlig med vårt syn at en megler også opptrer som dommer i samme sak. God megling skal også være fristilt fra de rent juridiske reglene, og vi mener derfor det ikke er gunstig å blande megling og juridisk avgjørelse.

Forliksrådspersonene har ingen formell kompetanse, verken i megling eller juss.

Fra 01.01.2008 er det tillatt å utføre den obligatoriske meglingen utenfor forliksrådet, ved hjelp av ekstern, kvalifisert megler.

Megling i familiesaker i forkant av samlivsbrudd

Når samboere/ektefeller med barn under 16 år flytter fra hverandre plikter de å gjennomføre megling i forhold til de spørsmål som knytter seg til barn (foreldreansvar, daglig omsorg, samvær).

Denne meglingen er obligatorisk og offentlig og er den minimumsordningen samfunnet krever for å ivareta behovet for barnas beste.

Den meglingen som tilbys har sterke tidsmessige begrensninger, har det primære fokus på barnet, og handler om å komme frem til en skriftlig avtale.

For å skape varige og gode løsninger og ønskede endringer hos partene, mener vi at meglingen lider under at den ikke tar sikte på å behandle konfliktstoffet mellom partene helhetlig. Det er selvfølgelig en god ting at meglingen har fokus på barnets interesser, men vi mener de beste løsningene kommer hvor man både ser på barnet isolert og samtidig adresserer de problemene partene sliter med; som også gir utslag på barna.

Meglere som brukes har vekslende kompetanse.

Familierådene i Norge tilbyr denne typen megling, men har også utvidede tilbud. Dette innebærer at motforestillingene mot tidsknapphet, rammebegrensninger og meglerkompetanse blir godt ivaretatt.

Megling i barnefordelings- og samværssaker

Fra 2006 er det innført en nyordning i rettssaker om barnefordeling og samvær. I disse sakene oppnevnes det nå en sakkyndig, oftest en psykolog, som skal bistå partene og retten.

Den sakkyndige skal være både megler mellom partene og rådgiver for både partene og retten. Dersom meglingen ikke fører frem, blir den sakkyndige gjerne premissleverandør for retten når den skal treffe avgjørelse. I praksis blir konstellasjonen sakkyndig og dommer et samvirke som kan påvirke prosessen og avgjørelsen.

Det er uforenlig med vårt syn på megling at tredjepersonen skal fungere både som megler og rådgiver, og dertil være med på å påvirke avgjørelsen.

Den sakkyndige har som regel ikke spesifikk kompetanse på megling.

Rettsmegling

I rettssaker får partene tilbud om rettsmegling, både på tingretts- og lagmannsrettsnivå.

Rettsmegling utøves av den dommeren som har saken. Dersom meglingen ikke fører frem, skiftes det som regel dommer.

Undersøkelser viser at rettsmegling, slik den i dag utføres i praksis, lider av en del kvalitetsmangler. Vi mener at disse kvalitetsmanglene korresponderer med avvik fra de meglingsprinsippene vi praktiserer.

I de fleste embeter megler alle dommerne. I andre er meglingen forbeholdt spesielle dommere med spesiell egnethet og interesse for feltet. Det er stor forskjell på måten det megles på. I de fleste tilfeller megles det med utgangspunkt i den såkalte ” Harward-modellen”. I denne modellen kommer partene lite i spill, og det fokuseres i sterk grad på å komme frem til en avtale. Vi mener meglingsdynamikken blir annerledes ved den meglingen vi foretrekker, med tilhørende gevinst for partene. Dessuten mener vi det er uheldig at partene opplever dommeren i to forskjellige roller som ikke så lett lar seg forene, og at det i praksis blir lagt for stor vekt på de juridiske aspektene ved saken.

Rettsmegling utøves av dommere med ulike ferdigheter og ujevn kompetanse

Fra 01.01.2008 kan man fritt velge kvalifiserte eksterne meglere under rettsmeglingen, i stedet for dommeren.

Megling i konfliktråd

Konfliktrådsmegling var i starten myntet på å finne andre løsninger enn straff i lavkriminalitetssaker – særlig hvor det var snakk om unge lovbrytere. Senere er ordningen sterkt utviklet, og det megles i dag også i sivile konflikter.

Megling i Konfliktråd kan sies å tilhøre samme ”familie” som den meglingen vi bekjenner oss til, og har mange likhetstrekk. Den største ulikheten i forhold til megling utført av en konfliktmegler MMCR er at Konfliktrådene vektlegger at deres meglere skal være legpersoner. Dessuten at det er ”den sunne fornuft” som skal være ledesnoren. Vi mener at teoretisk og praktisk kompetanse i megling er viktig og nødvendig, og at sunn fornuft ikke er tilstrekkelig som fundament for megling. Vi har et tydeligere fokus på kunnskaper samt en trening der megleren har fått utførlige tilbakemeldinger på egen meglerstil, av erfarne praktikere på feltet konfliktmegling.

I Konfliktrådet brukes meglere med vekslende kompetanse, teoretisk og praktisk.