Verdigrunnlag

Megling er et fag der vi som tredjepart entrer konfliktarenaen og bistår to eller flere parter, ved å

– sortere ut hva de er uenige om

– finne ut hvilke konsekvenser denne uenigheten har for partene

– utforske muligheter for å komme til enighet

En slik rolle fordrer at vi som meglere har et bevisst forhold til hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Virksomheten hviler på noen grunnleggende forutsetninger, som er våre ideer om hva respektfulle og gode normer for å bistå andre mennesker er. Gjennom et langt yrkesliv, personlige refleksjoner og et grundig universitetsstudium har vi etablert en plattform som vi forankrer vårt virke på. Til de grunnleggende forutsetninger hører:

– at megling er en humanistisk disiplin og bygger på et positivt menneskesyn

– at vold ikke har noen legitim plass

– at tanker og holdninger kan endres, selv om de hittil kun har beveget seg langs
en og samme akse

– at megling er en verbal prosess, som ikke er en egnet metode for enhver
konflikt

– at megling skal skje gjennom dialog

– en dyp respekt for partenes integritet og bestemmelsesrett (partsautonomi)

I partsautonomi ligger en erkjennelse av at konflikten tilhører partene. Konflikten skal ikke overtas av megleren, men skal gis tilbake til partene selv, som et felles problem man må finne en felles løsning på. Kun da kan gode og varige løsninger skapes. Megleren bistår partene i dette. Av samme grunn er det utenfor meglerens interesse å presse partene frem til en avtale. Vi sier at megleren, sammen med partene, har ansvaret for selve prosessen, men at partene alene har ansvaret for resultatet. I motsetning til hva som skjer i en rettslig prosess, hvor man overlater til en tredjeperson å treffe en avgjørelse utenfor partenes kontroll, gir megling partene full kontroll over utfallet. I partsautonomien ligger også at en part, eller begge, på ethvert tidspunkt kan trekke seg fra meglingen. Dette kan skje uten begrunnelse og uten konsekvenser. Megling er således fullt og helt en frivillig prosess.

Overnevnte grunnleggende forutsetninger har også konsekvenser for partene i en slik konflikthåndteringsprosess. Partene må ha forutsetninger som er forenlig med et slikt verdigrunnlag, i form av evne til å arbeide med problemene på en konstruktiv måte. Ikke slik å forstå at partene i utgangspunktet skal være spesielt egnet for en slik prosess. Tvert imot viser det seg at partene ofte har et stort endringspotensial, uansett hvor høy temperatur det har vært i konflikten. Men det kreves at partene har et potensial for, og i løpet av prosessen viser evne til, konstruktiv atferd. Stikkordet kan sies å ligge i evne til dialog. Debatt er ofte en kamp om å vinne ordkrigen. Dialog har en annen ånd. Dialogen er en felles utforskning på det verbale planet, hvor det kommer frem ny kunnskap om konfliktens årsak og virkning, basert på at man klarer å forstå motpartens perspektiv.

Megling er også en fortrolig prosess. I dette ligger ikke bare de fordeler som vinnes ved at man slipper å ta hensyn til ytre omstendigheter og omverdenens innsyn (med mindre partene i fellesskap ønsker hel eller delvis offentliggjøring). Fortrolighet sier også noe om den tonen meglingen skjer i, en tone som befordrer konstruktiv konflikthåndtering. Fortrolighet gir partene ro og trygghet til å kunne ta opp også de vanskelige og personlige sidene ved konflikten. Samtidig innebærer fortrolighet at partenes garanti for at megleren holder seg innenfor visse etiske standarder må ha et annet grunnlag enn offentlighetsprinsippet.

Som meglere har vi etiske forpliktelser overfor partene, overfor meglingsfaget, og overfor oss selv. Meglerens rolle er nøye gjennomtenkt og reflekteres gjennom et sett av etiske retningslinjer. Disse er utarbeidet av foreningen Nordiske Mediatorer MMCR, er bindende for våre meglere, og utgjør dessuten rammeverket for meglingen. Retningslinjene finner du nedenfor.

Basert på ovenstående verdigrunnlag kan man si at megling tilhører et annet konfliktforståelsesparadigme enn de klassiske konflikthåndteringsredskaper: debatt, voldgiftsavgjørelse, domstolsavgjørelse, bruk av tvangsmidler i forskjellige utgaver. For å illustrere ulikhetene kan man eksempelvis sammenligne megling med domstolsmetoden: (For ordens skyld skal det understrekes at domstolsavgjørelse i mange tilfeller har sin berettigelse, og at megling ikke nødvendigvis er bedre, men bygger på et annet grunnlag).

Mens domstolsavgjørelsen retter oppmerksomheten mot å vinne ”saken”, erkjenner man i megling at det som betyr noe for partene ikke er ”saken”, men konflikten. Konflikten har mange aspekter som ikke så godt kan håndteres rettslig. Dessuten er det som regel slik at når ”saken” har funnet sin påtvungne løsning, dør ikke konflikten bort av den grunn. Konflikten vedvarer og presser seg frem gjennom nye uttrykk, ofte i enda sterkere grad. Noen ganger er det faktisk slik at det verste som kan skje en part, er å vinne ”saken”. En rørlegger saksøkte for noen år siden en større entreprenør for 50.000 kr. Partene hadde hatt et langvarig og godt forretningsforhold, og de var dessuten naboer. Rørleggeren vant ”saken”, men tapte relasjonen og alt som hørte til denne av både vennskap og arbeid.

Ved megling er prosessen viktigere enn løsningen og relasjonen like viktig som saken. Ved hjelp av kompetanse i kommunikasjon, kontaktskapende evner og dyktighet i å lede prosesser mellom mennesker, legger megleren til rette for at parter i konflikt kan føre en samtale med slike kvaliteter at de har gode muligheter for å komme frem til en for dem tilfredsstillende løsning. Når prosessen inneholder slike kvaliteter, viser det seg at stoffet til å finne de bærekraftige løsninger befinner seg hos partene selv. Dette er begrunnelsen for at våre meglere ikke er evaluerende (sier sin mening, kommer med løsningsforslag eller presser frem en avtale), men derimot fasiliterende (legger til rette for en vellykket utvikling, og eventuelt en avtale).