Den avtalefokuserte meglingsmodellen

Meglingsmodellen bygger på problemløsende forhandlinger som beskrevet i boken ”Fra nei til ja – kreativ forhandlingsteknikk”. Det overordnede målet er å oppnå en avtale og meglingsprosessen konsentrerer seg derfor primært på innholdet i konflikten framfor på forholdet mellom partene. Meglerens arbeid består hovedsakelig i å stille spørsmål til innholdet i konflikten. Dette gjør også at megleren, sammen med partene, søker å avdekke underliggende interesser som har direkte sammenheng med konflikten.

Relasjonen mellom partene er av underordnet betydning, noe som også gjør at den ikke vies spesiell oppmerksomhet under meglingen. En forbedring av partenes relasjon som følge av at det inngås en avtale, vil oppfattes som en positiv sidegevinst og ikke som et mål i seg selv.

Den avtalefokuserte megler vil sjelden trekke inn partenes følelser ettersom man tilstreber effektivitet, noe som også gjør at megleren ofte har en tendens til å bli styrende og etter hvert også evaluerende. Dette gjør at den avtalefokuserte meglingsmodellen vil kunne oppfattes som relativt teknisk i sin utforming og struktur.

Effektivitetshensynene vil også ofte kunne medføre at tiden som benyttes til separate møter langt overgår tiden som benyttes til fellesmøter mellom partene. Dette kan føre til at megleren innehar (hemmelig) informasjon fra den ene parten som megleren ikke må avsløre for den andre parten. Informasjonen megleren velger å videreføre blir i slike sammenhenger ofte omskrevet, slik at den blir lettere å forholde seg til for mottakeren.

Kjennetegn ved strukturen i denne meglingsmodellen:

• definerer fokusområder ved å uttrykke behov,bekymringer og interesser som viktige
• betrakter følelser som nyttige
• betrakter private møter som svært nyttige
• verdsetter informasjon framfor mer frie fortellinger
• foretrekker evaluering framfor fasilitering – hvis nødvendig