Konfliktmegling – definisjon og begreper

Konflikter inneholder kimen til ny utvikling og sterke relasjoner. Konflikter bygger på menneskers ulikheter og vil alltid oppstå der mennesker er sammen. Konflikter er et livsvilkår. Men mange mennesker finner stort ubehag ved konflikter, fordi vi har opplevd de sterke destruktive kreftene som konflikter også kan slippe løs.

Definisjon:  Konflikter er uoverensstemmelser mellom to eller flere parter, som fremkaller spenninger hos den enkelte.

Vibeke Vindeløv, professor i Konfliktmægling ved Københavns Universitet. 

Konflikten har således to aspekter: uoverensstemmelse viser til den sak man er uenig om, mens spenninger viser til forholdet mellom de uenige. Det handler altså om noe, og uenighetene eller misforståelsene påvirker folk. Det er i dette krysningsområdet det utløses energi, som enten kan skape eksplosjoner eller nyutvikling.

Konflikthåndtering

For å løse en konflikt må det arbeides med både saken og relasjonen. Det må etableres en avtale, som alle parter kan leve godt med, og forholdet mellom partene må avspennes og bli tydeligere. Først da er løsningen holdbar. I visse tilfeller kan det skje en forsoning, men det er ikke nødvendigvis et mål, at partene skal bli venner og heller ikke, at alle konflikter skal løses.

Konfliktmegling

I et meglingsmøte kan partene, ved hjelp av en tredjepart, en konfliktmegler, skape en prosess som fremmer en forbedring og en avslutning av det konfliktfylte forholdet.

FN har en svært generell definisjon av mediation/konfliktmegling i resolusjon 57/18 ”Model law on International Commercial Consciliation of the United Nations Commission on International Trade Law” av 19. november 2002, offentliggjort 24. januar 2003.

Vindeløv har i sin bok ”Konfliktmægling” følgende definisjon på konfliktmegling/mediasjon:

”En frivillig og fortrolig konfliktløsningsmetode, hvor en eller flere upartiske tredjepersoner hjelper partene til selv å finne en for dem tilfredsstillende løsning gjennom en strukturert prosess. Tredjepersonen treffer ingen avgjørelse i saken”.

(Vibeke Vindeløv, ”Konfliktmægling” Jurist- og økonomforbundets forlag 2004, s.2)

Det er også denne definisjonen det undervises i på det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, både i forbindelse med den juridiske kandidatutdannelsen og i forbindelse med masterutdannelsen i konfliktmegling.

Definisjonen inneholder alle de viktige elementene og spesielt fremheves:

Frivillighet
Konfliktmegling/mediation er fullstendig frivillig, og det vil være mulig for både partene og konfliktmegleren å forlate konfliktmeglingen, såfremt de måtte ønske det.

Fortrolighet
Alt som blir sagt og utvekslet under konfliktmeglingen er fortrolig, hvilket sikrer at partene kan snakke fullstendig fritt under selve prosessen.

Upartisk konfliktmegler/mediator
Konfliktmegleren vil alltid sørge for, at ingen av partene er i tvil om at han/hun ikke tar parti for den ene eller den andre parten. På samme måte vil konfliktmegleren heller ikke selv ha noen interesse i utfallet av konfliktmeglingen. Dette sikrer at partene trygt kan få deres konflikt(er) løst ved megling.

Strukturert prosess
Selve prosessen, som ledes av en konfliktmegler, vil være strukturert på en måte som sikrer at partene får optimale betingelser for selv å få løst deres felles konflikt.

Tredjepersonen treffer ingen avgjørelse, det gjør partene selv. Det understrekes at konfliktmegleren er behjelpelig med selve prosessen – løsningen ligger hos partene selv. Det kan derfor ikke forventes at det vil bli truffet noen avgjørelse av konfiktmegleren.