Konfliktforståelse

Hvordan vi oppfatter konflikter påvirker hva vi gjør med dem. Vi forholder oss til konflikter på ulike måter. Vi kan forsøke å;

• ignorere
• eskalere
• fjerne
• håndtere

konfliktene.

Ignorering

kjenner vi f.eks. fra familien når vi i forbindelse med en krangel får oppfordringen: ”Skal vi ikke snakke om noe hyggelig, dere?”

Eskalering

kan beskrives ved uttrykkene «å gi tilbake med samme mynt» eller «øye for øye, tann for tann».

Fjerning

Ideen om å fjerne konflikten ligger ofte innbakt i den juridiske forståelsen, nemlig at konflikten er noe forstyrrende. Derfor vil vi gjerne fjerne den.

Håndtering

er grunnlaget for en tredjeparts bidrag, slik som megling.

Ettersom megling er et tilbud til parter som er i konflikt, er det en betingelse at både partene og megleren baserer forståelsen av konflikt på at konflikter kan håndteres.
Dersom partene har et ønske om å eskalere konflikten, kan ikke megleren gjøre annet enn å komme med tilbud om å megle mellom partene, evt. begrunne hvorfor megling kan være hensiktsmessig.
Først når partene anser håndtering som det beste alternativet, vil megling være aktuelt.  

Konflikttyper (dimensjoner):

Konflikter deles tradisjonelt inn i fire hovedtyper:

a) Strukturelle konflikter

Strukturelle konflikter dreier seg, som navnet antyder, om den struktur konflikten foregår i og er ofte relatert til makt.
Strukturelle konflikter kjennetegnes ved grunnleggende motsetninger i ulike deler av samfunnsstrukturen. De innebærer ofte maktulikhet. Eksempler kan være konflikter mellom lærere og elever, ledere og arbeidstagere, samt fordeling av ressurser mellom ulike etniske grupper. Håndtering av slike konflikter skjer gjerne ved at grupperinger med lite makt slår seg sammen.

b) Instrumentelle konflikter

Her har vi å gjøre med uenighet om konkrete mål og midler, f.eks. hvor familien skal på ferie, hvordan en oppgave skal løses osv. Dette er konflikter som dreier seg om sak, og så lenge konflikten forblir på det nivået, er den ofte enkel å finne en hensiktsmessig løsning på, gjerne gjennom forhandling.

c) Verdikonflikter

Verdikonflikter dreier seg om «uenighet om et sosialt objekts (en situasjon, en stilling, et system, en person, en ting etc.) normative status». Verdikonflikter handler om de personlige eller kulturelle verdier man finner riktige, f.eks. moralske, etiske, politiske og religiøse. Et eksempel er ungguttens ønske om frihet til å være borte fra hjemmet og bestemme når han skal komme tilbake, mens foreldrene kanskje mener at deres kontroll over hans liv er betimelig. Denne typen konflikt vil ikke kunne forhandles. Det går ikke an å møtes på midten. Det vil bare være mulig, via dialog, å forstå den andre partens rasjonale, og forsøke å finne alternative løsninger.

d) Interessekonflikter

Her er det enigheten om hva som har verdi som gir grobunnen for konflikten. Begge parter ønsker samme godet. Knapphet på dette godet gir konflikt. Både du og jeg ønsker oss den ene appelsinen vi har.

Konflikteskalering

De fleste konflikter, både de tilsynelatende små, mellommenneskelige, og de store, internasjonale, har en tendens til å eskalere over samme lest. Denne lesten kan beskrives i form av ’konflikttrappa’, som har følgende «trinn».

1. Uoverensstemmelse

Partene anerkjenner hverandres uenighet. De retter oppmerksomheten mot emnet for uenigheten. Dette er alminnelig i alle menneskers liv. De fleste konflikter forblir her, og blir løst her. Det er nok med den ene partens avvisning av eskaleringen for at konflikten forblir her. Følgende historie tilskrives dikteren Wessel da han ble møtt av en noe «fisefin» dansk dikter på en vei. Den danske dikteren skal ha sagt: ”Jeg vil ikke gå av veien for en klovn”, hvortil Wessel skal ha svart: ”men det vil jeg”.

2. Personifisering

Allerede på dette trinnet har støyen inntruffet. Vi blander sammen sak og person. Vi kan si: ”Det er fordi du er», i stedet for hva «du gjør».
Den som anklager sier at «min andel i konflikten har med ytre årsaker å gjøre, din med indre årsaker (noe i deg – din person)».

3. Konflikten ekspanderer

Nå har partene etablert mistro til hverandre. Alt tolkes i verste mening: «Hun gjør alltid slik».

4. Samtalen avsluttes

Kommunikasjonen er nå generell og upresis. Partene slutter å snakke til eller med hverandre, bare om hverandre til andre. Mellom partene erstattes talen med handling, hvor avstanden illustreres, f.eks. ved å unngå å hilse, unngå øyekontakt, vende ryggen til, gape når den andre sier noe osv.

5. Fiendebilder

Helter og skurker: ”øye for øye, tann for tann” er nå blitt vanlig. Hvorfor konflikten i sin tid oppsto er nå bortimot uvesentlig. Det er slik krig er – et spørsmål om å vinne eller tape. Partene kan knapt snakke om noe annet. «Hvis du ikke er med meg, er du mot meg».

6. Åpen fiendtlighet

Målet helliger middelet og åpen fiendtlighet, både fysisk og psykisk, synes berettiget og velbegrunnet. Allierte som måtte være moderate og maner til besinnelse – betraktes som forrædere og utelates på begge sider. Enhver innlevelse og nyanse er forsvunnet.

7. Polarisering

Sameksistens er umulig og ghettodannelser, avskjedigelser, skilsmisse, unionsoppløsninger er eneste utvei. I beste fall slutter konflikthåndteringen ved at partene ikke lenger sees. I verste fall ved at de på avstand bombarderer hverandre, i bokstavelig eller overført betydning.

Konsekvenser for megling

Hvilken type konflikt vi har med å gjøre, og hvor eskalert en konflikt er, spiller stor rolle for hvilke grep det kan vise seg fornuftig at en megler gjør. 

Dette er bare noen eksempler på hvilken forståelse for konflikter en megler må ha, i tillegg til å besitte kompetanse på å analysere konflikter for å kunne gi seg i kast med å håndtere dem.